Barnevold

Utdrag fra Stortingsmelding 15 (2012–2013): Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner

3.1 Hva er vold?

Vold sees og defineres i de fleste sammenhenger som bruk av fysisk makt (for å skade andre). Slik begrepet benyttes i arbeidet mot vold i nære relasjoner, omfatter det mye mer enn fysisk vold. En mye brukt definisjon, både i Norge og internasjonalt, er Per Isdals: «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil» (Isdal 2000). Volden har mange uttrykk. Isdal opererer med fem ulike voldstyper: Fysisk vold, seksuell vold, materiell vold, psykisk vold og latent vold.

Fysisk vold inkluderer et vidt spekter av handlinger fra det å holde, dytte, riste eller klype, via bruk av slag, spark eller våpen og til drap. Alvorlig vold gir høy risiko for fysisk skade, mens den andre volden som ikke gir slik risiko betegnes som moderat.

Seksuell vold kan dreie seg om alt fra trakassering og krenkelser til å bli presset til å utføre uønskede seksuelle handlinger, inkludert å bli utsatt for voldtekt og seksuell tortur. Den seksuelle volden er svært psykologisk nedbrytende, fordi den rammer vår mest private og sårbare side.

Materiell vold er handlinger rettet mot ting eller gjenstander. Det kan innebære å slå inn dører, vegger eller vinduer, kaste og rasere inventar, knuse eller ødelegge gjenstander eller rive i stykker klær. Særlig hvis voldsutøveren tidligere har anvendt fysisk vold, kan den materielle volden virke svært skremmende og lammende.

Psykisk vold er alle måter å skade, skremme eller krenke på, som ikke er direkte fysiske i sin natur. Det kan også være måter å styre eller dominere andre på, ved hjelpe av en bakenforliggende makt eller trussel. Det kan være snakk om direkte eller indirekte trusler, degraderende og ydmykende atferd, kontroll, utagerende sjalusi, isolering og emosjonell vold.

Latent vold er vold som virker i kraft av sin mulighet. Muligheten for vold blir styrende for den voldsutsattes atferd. Det å ha opplevd vold gjør at den voldsutsatte vet at det kan skje igjen. Volden er da til stede hele tiden i kraft av sin mulighet.

I tillegg kommer økonomisk vold. Dette er en form for vold som kan komme til uttrykk ved at partneren forhindres i å ha rådighet over sin egen økonomi. Vedkommende nektes adgang til sin egen og en eventuell felles bankkonto, eller forhindres i å ha ha en inntekt, og presses dermed til å måtte be om penger. I noen tilfeller tvinges partneren også til å underskrive på lån og risikerer å bli sittende med en stor gjeld. Konsekvensen er ofte økonomisk underdanighet og avhengighet.

Vold i nære relasjoner, her forstått som vold mot partner, kan utspille seg på ulike måter, men man snakker i hovedsak om to voldsmønstre: Den grove, gjentagende og/eller kontrollerende volden på den ene siden, og den episodiske volden som ikke nødvendigvis gjenspeiler et skjevt maktforhold på den andre. Det er viktig å skille disse mønstrene fra hverandre, både i forbindelse med beskrivelser av forekomst og med hensyn til utvikling av forebyggende tiltak.

Den kontrollerende volden er gjentagende og eskalerende, ofte med en blanding av ulike former for vold, trakassering og trusler. Voldsutøverens væremåte er dominerende og kontrollerende, og de fleste utsatte er kvinner som utsettes for vold av sin nåværende eller tidligere partner. Den kontrollerende partnervolden fører i større utstrekning til langvarige fysiske og psykiske skader enn andre typer voldelig atferd i parforhold.

Den episodiske volden utløses ved visse stressituasjoner der frustrasjon og vrede slår over i fysisk aggresjon. Voldsutøveren har vanligvis ikke noe kontrollbehov. Denne volden utøves av både menn og kvinner. Den kontrollerende og gjentagende partnervolden beskrives ofte som prosess, mens den episodiske partnervolden beskrives som enkelthendelser.

3.2 Betydningen av at volden finner sted innenfor en nær relasjon

Vold i nære relasjoner har noen iboende kjennetegn som skiller denne volden fra annen vold, for eksempel vold fra fremmed på offentlig sted. Når voldsutøvelse finner sted i nære relasjoner, blir konsekvensene mer omfattende og dyptgripende enn de synlige skadevirkningene som følger av selve voldshandlingen. Der vold i forbindelse med uteliv og alkohol gjerne er en engangshendelse med en gjerningsperson som er ukjent for den utsatte, utøves vold i nære relasjoner i det skjulte, er gjentagende og personene som berøres er betydningsfulle i hverandres liv gjennom felles historie, gjensidige forpliktelser og avhengighet. Den som utsettes for volden bebreider ofte seg selv, og opplever skam og skyldfølelse. Det hender også at volden er synlig, men likevel vegrer mange seg for å gripe inn i det man tolker som private forhold. Dette bidrar til å holde overgrepene skjult for dem som kunne yte hjelp.

I sin utredning ga Kvinnevoldsutvalget en grundig beskrivelse av hva det innebærer for den voldutsatte å leve i en relasjon med partnervold. Det er viktig å ha denne kunnskapen som et bakteppe for den videre behandlingen i denne meldingen. Framstillingen nedenfor under 3.2.1-3.2.4 bygger i stor grad på Kvinnevoldsutvalgets beskrivelse i NOU 2003: 31.

3.2.1 Å leve i volden

I de tilfellene der volden pågår over tid, lever den voldsutsatte og barna med en konstant trussel om vold. Volden er ikke isolerte hendelser. Frykten for hva som kan skje blir en sentral del av den virkeligheten den voldsutsatte og barna lever i. Man kan si at den voldsutsatte og barna lever i volden, jf. også Isdals begrep latent vold.

Det er vanlig å skille mellom voldens ulike faser: Først en spenningsfase, så en voldsfase der volden eksploderer og deretter en «hvilefase». For den voldsutsatte og barna går all energi med til å forholde seg til disse fasene (Walker 1979).

Voldsutøvelsen kan sees på som en prosess der den utsatte i større og større grad tilpasser seg en hverdag preget av vold, en tilpasning som ofte fører til isolasjon og til økt avhengighet av voldsutøveren. At det forekommer perioder uten vold gjør at den voldsutsatte kan opprettholde en forhåpning om at relasjonen vil bli bedre og at overgrepene skal opphøre.

3.2.2 Vold og kjærlighet

Et særtrekk ved vold i nære relasjoner er den tette sammenvevingen mellom vold og kjærlighet. Denne koblingen beskrives som en del av normaliseringsprosessen knyttet til volden (Lundgren 2004). Perioder med vold avløses ikke sjelden av perioder med varme og kjærlige handlinger. Noen voldsutøvere framstår som vennlige og sjarmerende overfor andre, men er aggressive og brutale i eget hjem. Den voldsutsatte vil ha et håp om at den positive siden skal overta som dominerende i voldsutøverens væremåte.

«Kjærlighet» blir et argument voldsutøveren bruker for å opprettholde og legitimere voldsbruken. Frykten for å miste kjæresten og frykten for «tap av kjærlighet» brukes som begrunnelse for slagene. Denne koblingen kan medføre at også den voldsutsatte etter hvert ser partnerens vold som et uttrykk for «kjærlighet». Samtidig kan sammenblandingen av «kjærlighet» og vold skape forvirring og usikkerhet hos den voldsutsatte.

Det å forstå forholdet mellom vold og kjærlighet er en forutsetning for å forstå hvordan den utsatte fanges i en virkelighet med vold. Det er også en forutsetning for å forstå hvorfor noen voldsutsatte blir værende i en voldsrelasjon. Sammenhengen er også viktig for å forstå den ambivalensen mange voldsutsatte føler, og som for eksempel kan gi seg utslag i at politianmeldelser blir trukket tilbake.

3.2.3 Kontroll og isolasjon

Kontroll og isolasjon er ofte vesentlige aspekter ved et overgrepsbilde. Ofte opplever den voldsutsatte at voldsutøveren bidrar til å isolere den utsatte fra omgivelsene. Dette kan skje ved at voldsutøveren vil ha kontroll med hva den voldsutsatte gjør, hvem den voldsutsatte treffer osv. Dette kontrollbehovet begrunnes ofte med at voldsutøveren er sjalu. Om den voldsutsatte treffer andre kan det medføre vold eller trusler om vold.

Den voldsutsatte kan også føle seg utmattet av volden og derfor ikke ha overskudd til å delta i sosialt liv. I tillegg kan stigmatisering knyttet til det å være utsatt for vold føre til at den voldsutsatte isolerer seg ytterligere. Slik innskrenkes kontakt med familie, venner og bekjente og i noen tilfeller også deltakelse i arbeidslivet. Sosial isolasjon og ensomhet er både et integrert aspekt ved volden og en viktig konsekvens.

3.2.4 Makt og avmakt

For mange voldsutsatte innebærer volden at voldsutøver tar systematisk og fullstendig kontroll over den utsattes liv. Den utsattes investering i en følelsesmessig nær relasjon blir brukt som et middel til manipulasjon fra partnerens side. Disse strategiene innebærer en maktutøvelse overfor den voldsutsatte fra voldsutøverens side, og er med på å skape eller forsterke et skjevt maktforhold mellom dem. Maktforskjellen mellom voldsutøveren og den voldsutsatte er med andre ord sentral for forståelsen av volden. Når maktbalansen forskyves vil den enes mulighet til kontroll økes på bekostning av den andres.

Dette fører til at den utsatte opplever en gradvis følelse av avmakt – en følelse av håpløshet og av å være fanget. Systematisk trakassering og nedvurdering fra partnerens side er med på å redusere følelsen av egenverd. Voldsutøveren plasserer skylden for volden hos den voldsutsatte. Han slår fordi hun fortjener det. Når dette blir gjentatt over tid tror den utsatte til slutt at volden er hennes feil og påtar seg skylden for volden. Det er ikke uvanlig at den voldsutsatte internaliserer motivene som voldsutøveren begrunner sine handlinger med, og slik overtar voldsutøverens virkelighetsoppfatning. Den systematiske nedvurderingen reduserer den voldsutsattes mulighet til å se hvordan hun kan komme seg ut av situasjonen med vold. Eliasson, gjengitt i Kvinnevoldsutvalgets utredning, forklarer skyldfølelsen med at det er en måte å få kontroll over egen situasjon. Når volden forklares ut fra egne handlinger, kan den voldsutsatte tenke at dersom hun opptrer annerledes neste gang, vil hun kunne forhindre at volden skjer.

3.3 Konsekvensene av volden for den utsatte

Konsekvensene av vold i nære relasjoner kan være gjennomgripende både for den voldsutsatte og for voldsutsattes barn. Volden har større konsekvenser enn den umiddelbare skaden den forårsaker. I tillegg til de åpenbare fysiske skadene er det klare sammenhenger mellom vold og fysisk og psykisk helse. I kapittel 7 gis en nærmere beskrivelse av de helsemessige konsekvensene av volden.

Som vist kan volden omfatte både fysisk vold, psykisk vold, seksuelle overgrep og materiell/økonomisk vold, ofte i en kombinasjon. Varigheten av volden vil også variere. Noen forlater voldsutøver kort tid etter at den første voldsepisoden har funnet sted. Andre lever med systematiske overgrep gjennom mange år. Både handlingenes grovhet og varighet har betydning for hvordan og hvor sterkt volden preger den utsattes og eventuelle barns liv.

Vold i nære relasjoner kan ha store økonomiske konsekvenser for den som utsettes. Helsekonsekvenser av overgrep vil også kunne ha negativ innvirkning på utsattes deltakelse i arbeidslivet. Vold i nære relasjoner kan gjøre tilknytningen til arbeidslivet vanskelig. En svensk studie viser at langtidssykemelding (mer enn 30 dager) er ti ganger vanligere blant de som utsettes for vold i hjemmet enn de som utsettes for gatevold. I noen tilfeller kan også hensynet til å beskytte barna mot overgrep, gjøre det vanskelig å delta i arbeidslivet.

Vold i nære relasjoner kan også ha konsekvenser for tilknytningen til utdanningssystemet både for den voldsutsatte og eventuelle barn. For en del er kontroll over økonomiske ressurser en del av overgrepsbildet. Det handler om ikke å kunne disponere egen lønn, ikke ha penger til mat/klær, tvang til å oppta kreditt/lån, etc. Økonomisk avhengighet av voldsutøver vil også medføre større vansker med å bryte ut av et mishandlingsforhold.

3.4 Konsekvensene av volden for barn

Forskning har vist at barn i familier der det forekommer vold mellom voksne, på ulike måter erfarer og er bevisste på den volden som finner sted. Barn kan oppleve volden gjennom å se og/eller høre at en av foreldrene blir slått. De kan også møte konsekvensene av volden gjennom knuste møbler, blåmerker eller andre skader og/eller psykiske reaksjoner som en forelder har fått som følge av volden. Barna har liten mulighet for å unngå volden på egenhånd. De har ingen steder å gjemme seg og ofte ingen steder å gå dersom ikke noen utenfor familien involverer seg. Dette gjør barna spesielt sårbare.

Å utsettes for vold i hjemmet gir barn risiko for alvorlige psykiske og atferdsmessige problemer. Vold i nære relasjoner påvirker barns oppvekstsvilkår, ikke bare på grunn av de skadelige virkningene av volden i seg selv, men også fordi volden kan påvirke en forelders mulighet til å gi tilstrekkelig omsorg til barnet og til å være en god forelder.

Allerede i mors liv risikerer barnet å påvirkes negativt av volden (Øverlien 2012). Små barn befinner seg ofte fysisk nær sine omsorgspersoner og er derfor i en spesielt utsatt situasjon. Yngre barn kan ha større risiko for å oppleve volden og for å vise negative reaksjoner, ettersom de har vanskeligere for fysisk å distansere seg fra voldsepisoden, og for å forstå og sette ord på det de opplever. Et lite barn er i stor grad avhengig av omsorgspersonens fysiske og psykiske omsorg, og når denne omsorgen svikter kan implikasjonene bli spesielt store (ibid.). Omfanget av skadene barnet får påvirkes blant annet av barnets nærhet til volden, hvor grov volden er, hvor ofte den forekommer, tidligere opplevelser av aggresjon og konflikt, og om det finnes andre voksne som kan beskytte eller støtte barnet.

Når barnet blir eldre finnes det en økt risiko for ulike former for atferdsproblemer. Hverdagen kompliseres for en del barn av atferd som blir problematisk i skolesammenheng, i vennerelasjoner og i kontakten med andre voksne og barn. Øverlien viser til en studie av Baldry (2003) som viste at skolebarn som hadde opplevd vold i hjemmet oftere mobbet andre barn, men også at de oftere ble utsatt for mobbing fra andre barn. Et antall studier har fokusert på de langsiktige konsekvensene av å oppleve vold i hjemmet. Det er påvist sammenhenger mellom opplevd vold i hjemmet som barn og fysiologiske/somatiske helseproblemer i voksen alder (jf. den såkalte ACE-studien The Adverse Childhood Experience Study).

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-15-20122013/id716442/sec1